 |  |  |
Lyrics
Vers 1:
Surrealistisk, det føles galt
Du ser jeg faller så altfor langt
Kan du redde meg, jeg lander hardt
Tror ikke på det som ble fortalt
Du sa det er flere fisk i sjøen enn du noen gang forfører, casanova
Jeg sa det er flere vonde følelser enn du noen gang vil føle når du står fast
Og i min verden fins det jenter som vil bli noe mer enn venner
De vil komme inn og bli der til de sovner
I hennes hode er jeg tryggheten og troen
Men for noen er jeg djevelen som troner på balkongen
Refreng:
Føles alt for kunstig
Kan du ha meg unnskyldt
Jeg trenger mere maling for å skape en fasade, bare løgn
Føles alt for kunstig
Kan du ha meg unnskyldt
Jeg trenger mere maling for å skape en fasade, bare løgn
Vers 2:
Børster støvet av et bilde
Gamle dager gjemmes alltid vekk
Og jeg husker at vi pleide å snakke om alle aspektene ved livet
Alt det jeg har sett
Men ingenting er enkelt
Har distansert meg fra det en og to ganger
Men når telefonen ringer er det vanskelig å legge på og overse deg
For selv om vi er separert, så kjenner jeg på mye av det vi mista
Selv med sløve detaljer malt i falmede farger,
er jeg Da Vinci, du kan være Mona Lisa
Men du gjennomskuer meg, jeg orker ikke prøve å bortforklare
Jeg har vært ærlig om meg selv, selv om du får vite alt så må jeg
få lov å lyve om det til andre, yeah
Refreng (x2)
Føles alt for kunstig
Kan du ha meg unnskyldt
Jeg trenger mere maling for å skape en fasade, bare løgn
Føles alt for kunstig
Kan du ha meg unnskyldt
Jeg trenger mere maling for å skape en fasade, bare løgn